"Jenny" av Sigrid Undset

Jenny er en nyrealistisk roman skrevet av Sigrid Undset i 1911. Typisk for denne perioden var at forfatterne fokuserte på ulike politiske og sosiale problemer ved å skildre enkleltindivider i situasjoner der de må gjøre vanskelige og etiske valg (derav nyrealismens andre betegnelse "etisk realisme"). Dette ser vi tydelig i Jenny, der hovedpersonen velger å ta sitt eget liv da hun innser at hun ikke kan leve opp til sine egne idealer.

Handlingen skjer i Roma og i Kristiania, og Undset skrev boken i den perioden hun selv bodde i Roma. Dermed skildrer hun Roma svært troverdig, noe som også er et sentralt trekk i nyrealismen. Kunstnermiljøet vi møter i Jenny sies å være svært lik kretsene Undset selv beveget seg innenfor.

I boken møter vi Jenny Winge, Fransiska (Cesca), Helge Gram, Gert Gram og Gunnar Heggen. Jenny er en ung kunster som bor i Roma da hun møter forskeren Helge Gram. De to blir etterhvert forlovet, selv om de store følelsene fra Jennys side uteblir. Senere møter Jenny sine fremtidige svigerforeldre i Kristiania. Vi får vite at deres ekteskap er langt fra idyllisk, moren til Helge er sykelig sjalu. Jenny får et nært forhold til Gert (faren til Helge), som fører til at hun forlater Helge og føder etterhvert Gerts sønn. Den altoppslukende ekte kjærligheten Jenny har søkt i hele sitt liv blir realitet i møte med sin sønn, og Jennys verden raser sammen da sønnen dør kun noen uker gammel. Hun drar tilbake til Roma, der hun søker trøst hos hennes gode venn, Gunnar. Han har derimot sterke følelser for Jenny og vil gifte seg med henne, noe Jenny avviser. En dag blir hun oppsøkt av Helge som vil ha henne tilbake, og de tilbringer natten sammen. Jenny innser at hun ikke elsker Helge, og etter at Helge drar ser hun ingen annen utvei enn å ta sitt eget liv.

Boken handler om Jennys søk etter den store kjærligheten. Hun føler at hun ikke kan leve opp til dette idealet og velger heller å avslutte livet. Idealet blir stående.