Barnelitteratur

I dette innlegget vil jeg skrive om barnelitteratur og litterær forståelse. Vi har hatt tre undervisningsøkter om temaet, hvor forelesenre har blant annet snakket om ulike perspektiver på norsk barnelitteratur, utviklingen av litterærforståelse fra ung- til voksen alder, metaforer i barnelitteraturen og adaptasjon.

Temaet har vi hatt en del om i Norsk 1, hvor vi hadde fokus på bildebøker. Her er en liten liste for meg selv med noen begreper som er greie å huske på - uten forklaring: ikonotekst, redundans, allalderslitteratur, inferens, implisitt /implisert leser, allusjon, intertekstualitet, palimpsestfortelling...

Mange barn møter barnelitteratur mest på skolen. Med dette får læreren et stort ansvar når det gjelder å presentere ulike typer barnelitteratur for elevene. Læreren skal formidle klassikere så vel som nyere litteratur, og vi må huske på at mange barn verdsetter tekster som er "kun" ment å gi en estetisk opplevelse for leseren.

Ulike språklige virkemidler som inferens, intertekstualitet, metaforer og allusjon m.m. beriker tekstene, og disse er noen av elementene som elevene gradvis skal oppdage gjennom sin utvikling av litterær tekstkompetanse. En anerkjent modell som skiller mellom ulike perioder i denne utviklingen er laget av J.A. Appleyard (Henning, 2010: 51). De 5 fasene han beskriver er:

1. den lekende leseren
- lenge før barnet kan lese
- gjenkjenner sentrale motiver, enkle virkemidler,sjangertypiske formuleringer og strukturer

2. leseren som helt eller heltinne
- vanligvis på beg. av barneskolen
- helter gir identifikasjon
- barnet utforsker sitt eget indre gjennom litteraturen
- handling står i sentrum, komplekse personskildringer er vanskelige
- viktig å IKKE presse barn i leserroller de ikke er klare for

3. leseren som tenker
- ofte barn på mellomtrinnet/ungdomsskolen
- følelser, meninger, tanker refleksjoner
- kritisk blikk og selvstendige vurderinger

4. leseren som tolker
- nesten voksennivå

5. den pragmatiske leseren

Leseforståelse- forutsetninger:
- motivasjon
- gode ordavkodingsferdigheter (fonologisk- og morfologisk bevissthet og godt ordforråd)
- gode forståelsesstrategier
- muntlig språkkompetanse
- kognitive evner
- forkunnskaper

Metaforer er et språklig fenomen og brukes oftere enn vi tror. De kan være vanskelige å forstå for mange elever og derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan vi bruker dem. Bildesvake metaforer ("å stole blindt på"), flerordsuttrykk ("å være i flyr og flamme"), gammeldagse uttrykk og metaforer som ikke er hentet fra ungdoms- og skoleverden er ofte spesielt vanskelige.