Hovedbudskapet handler om at sakprosatekster kan vise elevene nye måter å tenke på, nye måter å strukturere sine tanker og tekster på. De kan også bidra til at elevene oppdager nye perspektiver ved å se en og samme sak fra flere vinkler. Denne muligheten slike tekster gir oss er ofte for dårlig utnyttet i skolen. Lærebøkene, som utgjør mesteparten av sakprosaen elevene leser, er altfor ensartet i sin struktur og måte å formidle fagstoff på. De viser sjeldent flere syn, og dette signaliserer at stoffet skal læres. Hvis læreren er flink til å rette opp dette, åpne opp og vise til ulike syn om temaet, får elevene mye morsommere diskusjoner. Elevene blir f.eks i liten grad bedt om å reflektere over ordene som blir brukt i en sakprosatekst. Dette kunne åpne opp å se på teksten i nytt lys, kan bringe nye syn.
Det er viktig at elevene møter varierte former for sakprosa, samt at læreren jobber bevisst med å gjøre dem oppmerksomme på den enkelte tekstens muligheter og viser til hvordan disse evt. kan overføres til andre områder. Ved å jobbe på denne måten hjelper vi elevene til å utvikle et metablikk over teksten, noe som også kan være veldig nyttig når de selv skal produsere tekster.
Videre følger noen av notatene mine fra forelesningen.
- Def. sakprosa: tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkelighet. To typer:
- Litterær sakprosa
- Funksjonell sakprosa
- Sakprosa viser til alle andre måtene å forstå verden på enn narrative (fortellende) tenkemåter.
- Sakprosa: ord om ting, handler også om å klassifisere verden på, om å ordne, kategorisere, sortere. Når kjente/vante kategorier brytes opp, kan det bli en humoristisk virkemiddel, det vekker i hvert fall vår oppmerksomhet.
- Prosa -> anbefalt sakprosa tidskrift, kortere artikler.
Smal kode vs bred kode:
- smal kode: tekster som krever mye for å forstå, fordi språket er spekket med f. eks vanskelige, faglige begreper.
- bred kode: tekster som f.eks er godt illustrert med bilder.
Organisering :
- ofte lineært/ kronologisk - i komb. med årsak/ virkning¨
- hierarkisk
- utenfra og inn. Snitt ( kan være problematisk for de små). Beskrivende.
- generaliserende eksempel
- utledning (deduktivt)
Skrivemåte:
- narrativ struktur
- samtalen (oftere brukt i sakprosa tekster før, nesten ingenting i dag)
- humor
Fagbøker har en annen form for syntaks enn fortellinger.
Dette var et godt innlegg, med både oversiktlig presentasjon av teoretiske begreper og lang og god refleksjon over bruk av sakprosa i skolen.
SvarSlettDet er synd at sakprosa oftest får en ren nyttebruk, der det eneste utbyttet elevene skal sitte igjen med er nøyakti den teorikunnskapen som formidles eksplisitt i tekstene. Men nå er vi jo gjort godt oppmerksomme på hvor mange muligheter sakprosaen gir for refleksjon og utvidet perspektiv ut over denne rene nytteverdien, så det blir spennende å se om vi greier å benytte oss av det når vi selv står der med Nasjonale prøver og kompetansemål hengende over hodet ;-)