Mellomspråk

Vi går gjennom ulike faser når vi skal lære oss et nytt språk. Disse fasene i språkutviklingen fra ens morsmål til mestring av målspråket kalles mellomspråk.

morsmål --> mellomspråk --> målspråksnært  mellomspråk --> målspråket 

Typiske kjennetegn på mellomspråk er enkelthet, ustabilitet og forutsigbarhet i utviklingen (språket endres i takt med økt kompetanse), samt at det er variasjon både fra en tekst til en annen og innad i en og samme tekst. I tillegg finner man typiske trekk fra morsmålet.

Som kommende lærer er det viktig å ha kunnskap om mellomspråk for å kunne hjelpe flerkulturelle elever i deres språkutvikling. Hvor langt eleven har kommet i denne utviklingen og hvor fort man kan forvente fremgang avhenger av mange faktorer, blant annet disse:

• alder
• alderen ved adkomst til Norge
• om eleven har gått på skole i hjemlandet
• norskundervisning
• om eleven har lært andrespråk før
• hvor ofte eleven kommer i kontakt med det norske språket
• hvor nært morsmålet ligger til norsk i forhold til uttale og struktur (morfologisk og syntaktisk).

Noen av de viktigste utfordringene elever som skal lære seg norsk møter:

• norsk har mange lyder og spesielt mange vokaler, sammenlignet med de fleste andre språk
• skillet mellom lang og kort vokal som har betydningsskillende funksjon 
• kj-lyden
• trykk og tonem
• sammenskriving
• den dobbelte bestemmelsen

Forskerne har utviklet ulike inndelinger som skal hjelpe oss å kategorisere språk. Vi kan dele inn språk etter hvilke språkfamilie språket tilhører og basert på geografisk nærhet. Man skiller også mellom språkene etter den gjeldende morfologiske strukturen. Slik kan vi snakke om 

a.) isolerende språk, hvor bøyinger og avledninger er ukjent fenomen, i stedet bruker man ordstilling og nye ord for å uttrykke grammatiske forhold (kinesisk, vietnamesisk

b.) polysyntetiske språk 

c.) syntetiske språk --> det motsatte av isolerende; mange bøyingsformer og avledninger, ordstillingen er av mindre betydning (gresk, latin, norrønt, tyrkisk, de fleste slaviske språk)

d.) analytiske / svakt syntetiske språk med få bøyningsformer, fastere ordstilling og bruk av småord (norsk, dansk, svensk, nederlandsk, engelsk).

En annen type inndeling går på språkets syntektiske struktur. Da skiller vi mellom

a.) SVO-struktur (skand. språk, engelsk, fransk, spansk, tysk i helsetninger)

b.) SOV- struktur (latin, tyrkiks, urdu, hindi, tysk i leddsetninger

c.) VSO- struktur (irsk og arabisk).